"Keep working your butts off, and everything is gonna be just fine"

Nå har jeg gått på skolen i syv og rutinene kommer krypende. Jeg løper ikke lenger forvirret rundt i "passing periods" (de åtte minuttene mellom timene), men tar det cool og spaserer målrettet til riktig klasserom.

Hver dag har samme timeplan, noe jeg egentlig trives ganske godt med! En vanlig skoledag i INSAs liv går ca som dette:

Jeg starter alltid med matte (kl. 0755 alle dager utenom onsdag hvor vi starter 0855). Matten går veldig greit! Utrolig hyggelig lærer, ikke veldig utfordrende oppgaver (burde prøve å bytte opp til et høyere nivå, men nææ) og lekser som kan gjøres ferdig i timen.

Så har vi Visual Art som er sykt pinlig, men også veldig greit å ha da jeg bare tar det for morroskyld og ikke har noe press på å henge med eller få gode karakterer. Mira og jeg sitter sammen i denne timen og er på ganske likt nivå. Miss Kirkpatrick er sånn passe fornøyd med oss.

Her har jeg begynt på min 3D-tegning av et par sko. Blir bra.

Etter Visual Art har jeg Office Hours hver dag, utenom onsdag. Office Hours er 25 minutter elevene på skolen får til å gjøre lekser og slikt. Så bærer det til rom 816. Der har jeg fransk med Madame Yomba (en veldig afrikans og fransk og litt streng dame, men som samtidig har glimt i øyet). Hun gir ut all informasjonen på fransk, så jeg vet aldri om vi har lekser eller ikke. Fant ut i går kveld at vi holder på med et prosjekt. Helgearbeid på meg altså.

I 5th period (altså min 4. time) har jeg US History med Mr. Sprankle. Han er veldig kul, men han kjører sitt eget opplegg på det aller meste. "Do it great or don't do it at all" er hans beste svar til alle livets spørsmål. Nå får han oss til å lære alle statene i USA. Syntes jeg hører BIA (min gamle engelsklærer) "Hvis dere lærer det ordentlig nå, så kan dere det for resten av livet". LOL. 

12.19 (12.37 på onsdager) er det lunsj! Skolen er egentlig bare et stort uteområde, så vi har kantine utendørs. Kantina består av to deler. Det er en del som er drevet av skolen. Her kan man kjøpe cheeseburger, pizza, salat, pizzaburritos osv. Vi har også tre snackkiosker hvor man kan kjøpe potetgull, kjeks og slikt. Den andre delen av kantina er drevet av forskjellige fast-foodkjeder og caféer. De har boder som de setter opp på Campus, og det er hit folk går. Vi har subway-bod, In'N'Out-bod, Jamba Juice, Pizza Hut, noe kinamat og mye mer som jeg ikke har sett enda. I tillegg kan man få "off-campus"-pass som gjør at du kan dra andre steder i lunsjen for å spise. Jeg har møtt en ny gjeng som ikke går på Cross Country som jeg sitter med i lunsjen. Det er veldig greit å ha litt flere folk å bytte på å være med!

Etter lunsj har vi psychology. I denne klassen har jeg både yndlignslæreren og yndligsmedelevene (blant annet en jente fra den gjengen jeg spiser med) mine, så det er veldig gode 55 minutter! 

Helt til slutt har jeg Senior English med Miss Dixon (utrolig søt<333). Nå har vi om britisk litteratur (utrolig kjedelig<333). 

Så ringer det ut for siste gang 2:55pm. Jeg har 20 minutter på å finne en ledig dobås og skifte til treningstøy før jeg skal sitte på min rad på CC. 

Her har jeg funnet meg en romslig bås

Nå som "the competitive part" av Cross Country har begynt er det ingen nåde. Coach Robb har som mål at vi skal vinne alle (ja ALLE) League Meets vi drar på. Som han sa på onsdagens treningsøkt: "Keep working your butts off, and everything is gonna be just fine".

Mira, Larissa og INSA

Mira, ? og INSA
 (Det kommer til et punkt hvor man ikke kan spørre hva en person heter flere ganger)

Noe som ikke er en del av min vanlige prosedyre, men likevel verdt å få med her er at jeg har unnagjor 1 av 3 kjøretimer! Hadde en spansk/amerikansk kjørelærer, så noen kommunikasjonsproblemer oppstod. Heldigvis ingen kræsj, så jeg er strålende fornøyd!

Lærerne her nøler ikke med å gi ut lekser hver kveld (inkl. helgene), så etter jeg kommer hjem fra trening i halv seks tiden er det bare å sette meg ned og la meg inspirere av de utrolig tunge og tjukke bøkene vi har. Men når livet går meg imot og ting rett og slett blir for mye, tenker jeg bare på Coach's inspirerende ord. 

Keep working my ass off, and everything is gonna be juuust fine.