Permittest, skolestart og annet godt lesestoff

Hei Norge!

Tenkte jeg skulle gi mine fans (heheh) et lite sammendrag av de siste dagene her borte.

Etter lørdagens "recoveryrun" (tror jeg er den eneste på laget som hadde foretrukket recovery-not-doing-anything) dro vi til Victorias Garden, som er et veldig trivelig utendørssenter. (Maria og Tor, shop til u drop). Så satte vi oss i bilen og dro og kjøpte frozen yoghurt. (Ja, vi har kommet til et punkt i min avhengighet hvor dere hjemme burde begynne å beskymre dere). Etter en sykt god frozen yoghurt endte kvelden i kinosalen på Ontario hvor vi så "Boyhood".

På søndag ble det roadtrip for å se San Gabriel Valley, dra innom Beverly Ceneter, Grand Central Food Market og spise lunsj på 3rd Street.

Her er da Grand Central Food Market, om det var noen tvil om det

Fresh fruktsalat fra en ikke superfresh (men absolutt passe fresh) bod utenfor Beverly Center

OG SÅ. Etter vi hadde fortært et godt måltid og gått tilbake til bilen, bar det til Chinatown. Her kjøpte vi en vekt til å ha på kjøkkenet (gjør klart til deg, Tor), og jeg fikk kjøpt meg to dyr til å holde meg med selskap når pappas skriveprosess står på. 

Her er et smellvakkert bilde av Ed, Eddie og meg. 4 dollar måtte jeg ut med.

De bor i Californias mest pimpa skoboks-akvarium

Så stod mandag for tur. Vi snuste så vidt på DMW-kontoret (i forbindelse med førerkort) i Rancho Cucamonga, dro på shopping på Super King og jeg dro på trening. I tillegg hadde vi en samtale med rådgiveren, og jeg fikk velge fag og utdelt bøker og skap! 

Her er meg ved skapet mitt (nr. 7449 <3<3). Ganske stilig at alt utenom klasserommene er ute! 

Bevis på at jeg har fullført Drivers Education (ca samme som trafikkalt grunnkurs)

Her velger jeg ut epler med omhu på Super King

Ferdig med nye Hillrepeats (!!!!) , og jeg døde ikke (???)

Så kom tirsdagen. Vi hadde morgentrening på Cross Country, noe som passet veldig bra den dagen! Det var nemlig på tide for meg å skru på hjernecellene mine igjen og gjennomføre mattetest (for å plassere meg i en matteklasse) og Permittest (for å kunne begynne å øvelseskjøre). 

Mattetesten var en liten utfordring (måtte nesten le av ferdighetene mine, Lene. Husker du?). Etter et år med Bessie (yndlingsmattelæreren<33) har jeg lært meg kunsten å ta det chill i mattetimen. Svarte på 33 av 63 spørsmål, så var ganske fornøyd. Er plassert i en matteklasse med en del freshmens (altså 9. klassinger), vet ikke hva det kommer av. Sikkert en feil i systemet. 

Permittesten var et evig styr med masse venting og papirer og frem og tilbake. Heldigvis bestod jeg og er nå klar for de amerikanske landeveier! (Med voksen over 25 år, og uten tilgang på freeway vel og merke)

BARE FOR Å OPPKLARE: grunnen til at munnen min ser ut som den gjør, er ikke fordi jeg har fått noen slags påvirkning av å være i Amerika, men fordi jeg sa "Okay" til mannen som tok bildet i det han tok det. Glad jeg gjorde det. Håper det er dette bildet jeg får på førerkortet og.

Så kom onsdag, altså dagen i dag, og første skoledag! Fikk melding av Kevin om at jeg kunne møte han før skolen så han kunne vise meg til skapet og klasserommet mitt, noe som var til VELDIG stor hjelp! Det er en stor skole og det er MANGE elever. Men mange elever betyr jo statisktisk sett at jeg er omringet med mange hyggelige folk, så det digger jeg! 

Dette er altså timeplanen min. (MERK 2. TIME, VISUAL ART = VALGFAG, whaat?)

Etter første dag har jeg fått et veldig positivt inntrykk av lærerene mine (og medelevene altså). Har vært en ganske avslappet første skoledag med mye fokus på å bli kjent og på å lære å si navnet mitt riktig (takk mor og far for å la meg bli så internasjonal). 

Jeg spiste lunsj med Kevin og vennene hans, Alissa fra CC og en ny venn fra US History! 

Etter skolen hadde jeg 20 minutter på å skifte, si hei og hade til Alexis og løpe ned til CC-trening. (Det er ingen grunn til å ta det rolig bare fordi det er 40 grader ute eller fordi det er første skoledag). 

Her er Kevin, Mira og meg etter temporun(:

Gode dager så langt. Klar for stress og lekser til uka som kommer! 

Må også gi en shoutout til min bestie i Maryland som sitter midt i leksekaoset (kanskje av interesse for f.eks mine gode venner i Ås)! Du er god, STÅ PÅ!

(www.sofieinamerica.blogg.no) 

Brikkene faller på plass!

Tiden begynner å gå fortere her borte! Frem til nå har ukene vært ganske lange og det har vært veldig mye å fordøye på en gang, men nå begynner ting å føles som normale.

§ På mandag kjøpte vi bil! (Har frem til nå lånt bil av en av trenerene mine. Sånn passe artig)
§ Jeg har vært på skolen for informasjonsmøte
§ Jeg har for første gang skippet trening (big step)
§ Jeg har akkurat fullført første del av billappen (drivers education), og venter på å kunne ta Permit
§ Vi har fått medlemsskap på LA Fitness
§ Vi har kjøpt det vi trenger av møbler (inkludert duk, som er utrolig vanskelig å få tak i her)
§ Vi kjører til butikken uten Google Maps

(Eneste vi mangler nå er at pappa skal få fikset opp jetlagget sitt)
                                                                          

Dagen i dag har gått til Cross Country, Drivers Education og henging i Village.

Jeg har blitt litt småhekta på Frozen Yoghurt, så Kevin og jeg dro til Village for å skaffe oss en god dose. Senere møtte vi Joseph og Emma og dro til en bagelcafé.

Kjøretur i nabolaget

Alexis, Skyzone og laks

Tjenare!

På grunn av campen har jeg ikke sett Alexis på en uke, så vi bestemte oss for å finne på noe kult sammen i går. Alexis kjenner til alle stedene som er verdt å se, og tok meg med på hennes hjemmebane: Skyzone.

Skyzone er en ganske stor hall med masse trampoliner. De har en Dodgeball(kanonball)bane, et skumplastbasseng og basketballkurver. I tillegg har de "Freejump", som da er vanelig trampolinehopping. Dodgeball på trampoline er veldig gøy, og jeg må si Alexis har noen seriøse ferdigheter innenfor feltet.

Her er vi begge på vei ut i skumbassenget

Ingen vet hva Alexis driver med her, men hun traff kurven

Her er jeg i Hurricane Simulator, ler godt

Etter litt over en time bestemte vi oss for å pakke ned hoppesokkene (vi hadde faktisk på hoppesokker) og dra hjemover. Der ventet en flatpakket sofa fra IKEA på oss, og vi satte i gang med prosjektet! Det var faktisk ganske vanskelig, men etter litt tid (og hjelp av pappa) fikk vi den opp!

Byggmester Bob 1 og 2

Chilling

Pappa og jeg har fått oss en ny yndlingsmatbutikk, nemlig Superking. Der har de en enorm grønnsaks- og fruktavdeling samt en bakevaredisk som ser ut som et konditori. De har også laks (ganske dyr laks, men fremdeles laks), så det handlet vi inn til kveldens middag. Det er jo viktig å sprøyte inn litt norsk kultur i mine amerikanske venner, så Alexis fikk servert laks, kokte poteter og agurksalat. Faktisk stor suksess med agurksalaten! Også hadde vi en sykt chill og digg sjokoladeis til dessert. 

Alexis og jeg brukte resten av kvelden til å se en film som heter "Gone", og jeg satte ny personlig rekord i antall våkne timer her i Amerika. (Elise, selv ikke amerikansk micropopcorn slår ditt)

I dag har jeg satt personlig rekord på å sove lenge (09.40am). Føles bra å være på vei tilbake til dårlig døgnrytme. Vi stod opp og spiste knekkebrød til frokost (<3 <3 <3)

Nå venter jeg på at klokka skal bli 5pm og Cross Country igjen står for døren. Kommer til å bli varmt!

Cross Country Camp

Hei! 

I går formiddag kom jeg (supersliten) hjem fra løpeleir med Cross Country. Leiren var i Wrightwood på en leirplass litt over 2000 meter over havet noe som gjorde løpeturene ganske anstrengende! 

Det var litt kjipt å dra til campen på mandag med tanke på at de fleste jeg hadde fått kontakt med var tatt av laget. Heldigvis er Mira fremdeles med, så jeg hadde en støttespiller!:)

Her er vi på vei! (ut på tur aldri sur)

Løpene

Vi hadde 8,5 løp fordelt på de fem dagene vi var på fjellet. 

På mandag løp vi i ca 30 minutter bare for å merke luftforskjellen oppe på fjellet fra nede i Claremont. 

Tirsdag

Vi ble vekket 06.30am av Coach Rob og de andre trenerene. (Med afrikansk tromme:"There comes a time in a young womans life, when she must rise with the sun and go out for a run..")

Morgenløpet på tirsdagen var en liten mental utfordring. Vi fikk beskjed om å løpe nedover fjellet i 25 minutter, for så å snu og løpe opp igjen. Det fristet litt å ta det supersakte ned for å slippe alle oppoverbakkene, men Coachene er ganske strenge på mental styrke, så det var bare å løpe på! 

Klokka 0300pm mente trenerne at vi hadde blitt vandt til den tynne luften og hadde derfor satt Blue Ridge opp på planen. Blue Ridge er 2 miles (litt over 3 km) rett opp (OG DA MENER JEG RETT OPP). Mira brukte hele dagen frem til løpet med å forberede meg på hvor hardt det kom til å bli, og enda var jeg overrasket over hva slags bakke det var! ("You know there´s something wrong when you´re running up a hill that has a chairlift") Blue Ridge ender opp på høyde med toppen av en slalombakke (vi startet på bunnen). Det er visst en slags bål-/campplass på toppen, men jeg var faktisk så sliten at jeg ikke registrerte det. 

Onsdag

Vi ble vekket til samme tid og på samme måte. Denne morgenen skulle vi (heldigvis) løpe oppover til å starte med, for så og løpe nedover på vei tilbake. 

Ettermiddagsløpet på onsdag var "Hill Repeats", og det var tungt, spesielt etter Blue Ridge dagen før. 400 meter opp, 400 meter ned. Seks ganger. (Mamma, når jeg kommer hjem igjen må vi avansere hjerteliaintervallene våre). Siden dette var et av de to viktigste løpene på campen satte Coachene opp musikk (Eye Of The Tiger på repeat ass) og kommentatormikrofoner. Fikk nesten mental breakdown under intervallene, men jeg fullførte (uten spesielt mye glans) til slutt! 

Torsdag

En ganske fin og behagelig løpetur på morgenen fikk bort litt av hatet mot løping som intervallene på onsdagen hadde gitt oss. Til Mira og min forbauselse finnes det faktisk noenlunde flate veier oppe ved Wrightwood, det er bare at Coachene ikke ser poenget med å bruke de for mye. 

Klokka tre var det selvsagt løp igjen! Vi løp 4 miles (ca 6,5 km) rett ned til en bitteliten innsjø med veldig ekle doer. Det er vanskelig (nesten umulig) å nyte nedoverbakke når du vet at du skal opp akkurat samme vei med en gang du har kommet deg ned. Men mens vi var nede ved innsjøen og spiste lunsj startet det en skogbrann litt lenger borte i fjellet, noe som fylte lufta med aske. Vi fikk derfor lov til å gå deler av veien tilbake (HALLELUJAH). Mira og jeg priset røykere som kaster sigaretter i tørr skog.

Fredag

Siste dag var det "Time Trial", altså skulle vi løpe 3 miles (ca 5 km) på tid. Alle på leiren var utrolig slitne, og vi karret oss opp til start 05.30am (nei, jeg skrev ikke feil, 05.30am). Mira (og ganske mange andre) droppet dette løpet, så jeg ble løpende uten en partner, men det gikk veldig fint for de få kilometerene. 

Isbad

Etter hvert løp måtte alle deltakerene i isbad i 10-15 minutter. Coachene fylte søppelbøtter med vann og is, og tre og tre stod vi med kramper i tærne og hakket tenner. 

Øverst til venstre: Isvann og ispose 

Øverst til høyre: Kevin, Mira og meg 

Nederst til venstre: Nick, Mira og meg 

Nederst til høyre: #kaldeføtter

Andre aktiviteter
Enda Mira mente at det eneste vi gjorde var "Waiting for the next meal or waiting for the next run", hadde vi faktisk noen andre aktiviteter også. 

Mandag arrangerte supersøte Kiana "Tie Dye" (altså farge T-skjorter)

Øverst til venstre: Tskjorte

Øverst til høyre: Mira og meg med farget t-skjorter

Nederst til venstre: Fargekladd

Nederst til høyre: Kiana med deltakerenes resultat 

På tirsdag var det Campfire, med bål (selvsagt), historier, sanger og veldig dårlige vitser.

På onsdag var det Dance og Girls Night etterpå. Coach Ancona var DJ med selvmedbrakt musikk... 

På torsdag hadde jentene "Mission Statement", som var et møte som nesten virket som en slags pakt. Hvert år blir det laget et nytt Statement, og i år var det sånn ca sånn: 

"We are teammates by chance, sisters by choice
Our minds are powerful, our bodies are strong

We push eachother from the lowest of lows to reach our highest goals 

Of different reasons we come together, one way or an other, as one pack

We are the Cross Country Girls 2014"

#sisterhood

På torsdagen var det også talentshow hvor alle Seniors og Juniors hadde sketsjer. Jeg måtte spille en freshmanjente som jeg delte hytte med, og var sykt nervøs for at hun skulle bli fornærmet. Men det gikk faktisk bra! Mira og Tom spilte meg i to forskjellige sketsjer, veldig morsomt!

En dag fikk vi også et foredrag om skader, helse og kosthold for langdistanseløpere.

I tillegg til disse aktivitetene var det temakveld hver middag. Jeg hadde helt glemt det, og hadde heller ikke mye kostyme å ta med, så jeg kjørte nøytral hele veien. Men mange andre stilte i flotte temadrakter:) På tirsdag var det Hawaii-tema: 

Uten mat og drikke, duger helten ikke

Det ordtaket ble tatt med aller største alvor på campen. Det var 3 STORE måltider hver dag, pluss fri tilgang på hva det måtte være av barer, frukt, kjeks og godteri. 

Hver frokost bestod av en form for fritert potet, sirup, kake/boller, french toast, eggerøre, bacon eller burriotos. Fra onsdagen kom Cherioes og havregrøt opp som alternativer, så det var litt digg! 

Lunsj og middag gikk på ganske samme måte i grunn. Det var virkelig ingen ende på matmengden på kjøkkenet, og lagkameratene mine koste seg max! 

Dette er fritert kyllingburger og brownies, dette er lunsj

Mira i proteinbar-/energidrikk-Mekka

Mira syntes knekkebrød er tørt. Mira er rar.

Det stod også alltid ute tønner med vann og energidrikk. Coachene var veldig strenge på at vi måtte drikke mye for å ikke bli dårlige av å være i høyden. Coach Thalman hadde også med seg sin egen vanntønne. Fikk advarsel av Nick om å ikke drikke av den, da vannet fra den inneholder avføringsmiddel for de som skulle få problemer med slikt under camp... Kunne blitt pinlig.

Jeg registrerte bare en som drakk av dette vannet. Stakkars.

Så bar det (ENDELIG!) til slutt hjem i gule busser. Jeg var helt død, og trodde Coach Rob tullet når han sa at vi skulle møte opp 0700am dagen etter for 8 miles løp. Han tullet ikke. 

Må også gratulere Guste med Spina-laget, og slekta med Moen-laget med vel overstått Ringeriksmarraton i dag!

Du gjorde klokt i å la sensoren være på pinnen, August!

Bowling i Upland og uttak til Cross Country

Heihå:)

Nå har jeg faktisk vært sosial igjen (whaat??)!

I går tok Mike, Adam, Alex, Jaquie og jeg turen til Uplands beste (og eneste vil jeg tro) bowlinghall. Jeg ble hentet av Mike og Alex (skjønner bare mer og mer hvor praktisk det er at man kan ta lappen tidlig) ca en time etter trening, og fikk meg en liten sightseeingtur på veien :)

Etter litt frem og tilbake med europeiske og amerikanske skostørrelser var vi "good to go". For å heve spenningen på bowlingen enda et hakk måtte alle ofre en dollar (Adam måtte ut med et gavekort på "In'N'Out) til en pott som vinneren skulle få ta med seg hjem.

Det var en veldig hyggelig kveld, enda jeg egentlig ikke er sånn superbegeistret for bowling!


Ellers så ble det nye Cross Country-laget offentliggjort i går, og jeg kom med. Det er i seg selv en opptur, men nesten alle av mine jentevenner ble kuttet vekk, noe som er både kjipt og teit og dumt og irriterende. Er veldig lite fan av konkuransekulturen her, og skulle virkelig ønske det ikke var nødvendig å kutte så mange fra laget..


(Tok også vaksine i går og er hoven og øm i dag, så det er den fysiske tilstanden om det skulle være av interesse)

In'N'Out

Mitt amerikanske tenåringsliv har offisielt begynt.

Jeg er på min første uke på Claremont High`s Cross Country-lag, og har blitt kjent med en gjeng veldig hyggelige og morsomme jenter! 

De hadde lyst til å vise meg det beste Claremont har å by på, nemlig fast food-kjeden "In'N'Out", og inviterte meg til å bli med dit rett etter trening i dag. Jeg har lest (JA MARIA OG TOR, JEG HAR LEST) at man må bli med på alt man blir tilbudt i starten for å få venner og ikke ende opp totalt alene og forlatt, so I did. 

Rett etter 2 timer med løping og styrketrening kjørte vi til gatekjøkkenet, (#noshower - frister det Torunn?) veldig praktisk at 16-åringer kan ha førerkort! Følte meg litt sånn småklam der jeg satt klemt sammen i baksetet med to andre (også litt småklamme) jenter, men det var jo bare niiiice! (fremdeles sjalu, Torunn?). 

       Var i grunn en ganske morsom kjøretur. Riley (sjåføren) hadde på veldig amerikansk musikk på absolutt full guffe, og på rødt lys dro hun frem et par trommestikker hun hadde i hanskerommet og begynte å tromme på rattet. God stil må jeg si.

Vel fremme på "In'N'Out" skjønte jeg at det faktisk ikke bare er jentene fra Cross Country som spiser der. Det var fylt opp på alle bordene utenfor det lille lokalet til gatekjøkkenet, og en solid kø inne. Jeg fikk en helt OK hamburger for 2 dollar, og var i grunn fornøyd med det!

Her er meg selv i min første bit av min første burger

Alexis nyter sin burger og french fries

Mmmmmmm (<3) 

Ellers har jeg og pappa skaffet oss sykler i dag! Er visst en regel i California at man må bruke hjelm om man er under 18 år. Not gonna happen. 

Los Angeles 08/03/14

Hei!

I går tok pappa og jeg toget til LA! Turen tar omtrent en time, noe som er veldig overkommelig :)

Vi gikk rett fra Union Station opp til Chinatown. Det er fult av boder og små butikker som selger alt mulig her. Kanskje ikke et sted jeg kommer til å shoppe mye, men det var veldig gøy å se.

(Her hadde du likt deg, Ingrid, det er akkurat som å være i Hong Kong!)

Vi spiste lunsj på en kinesisk (selvfølgelig) restaurant. Utrolig god mat!

Selfie utenfor Chinatown "Take one"

Selfie utenfor Chinatown "Take two" 

Videre gikk vi nedover byen til Walt Disney Concert Hall, innom katedralen og en tur på MoNa (Museum of Northwest Art).

Fatter´n i sitt rette element!:) 

Blåbær og mint- og vannmelonlemonade utenfor MoNa

Etter to veldig gode lemonader gikk vi videre til Fashion District. Det var litt mer shabby enn vi hadde sett for oss, og enda det var litt artig å se, er det nok ikke et sted vi kommer til å bruke veldig mye tid på i år..

Det var ballkjolebutikker gjennom hele gata (Tor ;)!! )

Var ikke helt det jeg så for meg da jeg hørte "Fashion District", haha:) 

Så da bar det tilbake til Claremont og Cucamonga Avenue. Her slet vi med å holde oss våkne til kvart over ni... 

Ellers tok vi vår første amerikanske biltur med pappa bak rattet i går, så nå begynner vi virkelig å bli integrerte!